De siste vekene har gått i ein fei, det har gjort at bloggen har kommet i siste rekke. Det e litt dumt si eg har dårlig husk, å bloggen har vært min hukommelse. Sjøl om internettet e uendelig når det gjelder plass, blir det i kanskje i øvekant å skriva alt me har opplevd den siste måneden. Greit at dokken har god tid, men me e jo på ferie (som mor pleide å sei). Eg ska prøva å ikkje ta med alt, for det e møje å ta tak i fra både bilhornets-mekka og øvrig:)
Får begynna med det sista først. Me var i Goa i drøye tre veker, av opplevelsar kan det nevnas i fleng: parykk-fest med to friske nordlendigar (gi meg ein nordlending som ikkje e fræsk), Nightmarked som var akkurat som Gla'maten, om du legger til et svensk reggae-band som synger egenkomponerte hits: "jag vill dansa med dej, jag vill åka inn i skogen med dej", spesielt og ikkje spesielt fint, men ein artig opplevelse! Ellers var det late dager med ferie-følelsen skrudd på tusen. Goa kan anbefalas!
Må få nevna at alle blei mat-forgifta, utenom Rutti Frutti. Når eg tenke meg om så har eg bare blitt matforgifta ein gong. Lykken var at det skjedde i trygge omgivelser, heima sjå mor og far. Om eg tenker lenger på det så har eg tålt det mesta etter den omgangen, e ikkje rusk i lørdagsretten te Olaug ser dokken (det va visst någe aent)! Annysveis, mine tre reise-kompisar øvelevde vonde magar og humøret holdt seg oppe te tross. Det skal dykk hausta berømmelse for!
Ein artige hendelse var jo når me stod på flyplassen i Goa, før avreise Delhi. For der traff Anne ei som hu hadde studert med på Sri Lanka! Litt av ei greia, to globetrottarar som igjen var ute på tur, og som skulle ta samme fly te Delhi. Det gjorde verden med ett mindre og det blei herrliga london midt i Goa. Du ska oppleva møje før auene ramle ut, men då va det rett før!
Siste rest i India blei tilbringt i Delhi. Derfra skulle Katrine og Sture reise heim, og me skulle videre til Bangkok. Me hadde tre dagar på oss i byen, så då måtte me sjølsagt sjå Taj Mahal.
Taj Mahal låg to timers togtur utenfor Delhi, avgangen var på det sjarmeranes klokkeslettet 06.00 om morningen og gjekk i rettur 20.30 på kvelden. Meg å Katrine hadde knapt blunda på grunn av utagerande inderar i både naborom og gang, dei visste tydeligvis ikkje forskjell på utestemme og innestemme! Når eg bemerka te Katrine at dagenderpå skulle tilbringes med 14 timer i et tempel, sa hu følgende "Off, prøv å ikkje tenk på det. Tenk på någe kjekt heller...", motivasjonen var jaffal på topp!
Dagen starta med ein togtur i soloppgang. Eg syns det var magisk, hørte podcast av Radioresepsjonen og lekte eg var både i Norge og India. Litt av ein miks, men når klokkå e null og du ikkje kan blunka uten å drømma, ja då e det best med norsk i øyra og indisk i aua.
Dagen var lang, men den blei ikkje kortare av vår personlige sjåfør. Det e sjelden eg mangle ord (å om eg gjer det, så pleie eg bare å sei någe aent), men i dette tilfellet e det vanskelig å beskriva Mr Goverment-Taxidriver-very-safe-and-funny. For han var jammen ikkje snaue!
Agra, byen som Taj Mahal ligger i, e stor og det er vanlig praksis at turister leier seg ein sjåfør for heile dagen for å utnytte timene til fulle. Vår sjåfør hette Kissha, han hadde brunare tenner enn barken på det brunaste treet du vett om, og blikk-kontakt med han var som å skriva under på ein livslang-kontrakt om å aldri mer sleppa kvarandre av syne. Han begynte dagen ganske greit, men etter at me hadde fått sett fantastiske Taj Mahal tok det heilt av.
Grunnet minimum av søvn valgte meg å Katrine å sova ein time i baksetet på taxien, mens Anne og Sture var å såg på ein festning. Etter å ha lagt oss til rette, åpna eg auene for ein siste sikkerhetssjekk, då såg eg rett inn i Kissah's døgnåpne blikk. Han hadde snudd seg heilt rundt i førar-setet for å rektig ha kontroll øve passasjerane sine. Idet eg såg på han, presterte han å sei at om me bare ville kvila auene kunne han godt gi massasje og. Et rektig vidunder-barn med andre ord, va liksom ikkje måte på ka tjenester denne mannen ikkje satt inne med. Takk, men nei takk din tulling.
Uten søvn duger helten ikke, men å ligga i det baksetet skjedde jo ikkje. Etter ein bestemt tone fra baksetet kapitulerte han tilslutt og sa han skulle kjøre oss til ein plass kor me kunne kvile, uten forstyrrelser. Det var ein teppe-butikk. Haha, der låg meg å Katrine på kvar vår sofa i dunkel belysning, mens ein stakkars mann satt med myse-blikk og vevde. Veldig spesielt, men sårt tiltrengt søvn blei innhenta.
Me var innom ørti pørti venner av Mr Taxidriver, de hadde teppe-butikk og juvel-shopper alle som ein. "Travelt i trafikken, treigt i butikken" syns eg e et slagord som passer glimrings te India. Det å få sjå kossen de lagte desse kunstverkå av någen gulvtepper, var jo utrulig fasinerande. De brukte mellom 4-5 måneder med tolv timers arbeidsdag. Detta fekk meg te å tenka på Sjernarøy Vevlag... Må bare spør: Kossen går det egentlig med vevingå, får dokken någen lengde på garnet? Om dokken har gått leie, så har eg både navn og nummer te ein teppe-butikk i Agra som levere fraktfritt. Mindre arbeid, mer tepper holdt eg på å sei. Eller som Anne formulerte: vev uten strev. Viktig å engasjera seg lokalt når ein langt vekke.
Uansett, me blei någen erfaringer og historier rikere den dagen. Lått og løye! Lørdagen kom, og det var dagen for avskjed. Både merkelig og trist å sei hadet til Sture og Katrine. Me var et fint firkløver på tur, ein prisekspert og ei strandløva. Katrine har jo reist med oss i to måneder, det var to fantastiske måneder!! Du e ei ekstremt god venninna, håpe "Babben" på Judaberg går som det suser (Katrine ska nemlig begynna å selga indisk mat på kaien, den jentå har aua for butikk!). Det e kje lenge te gjensyn, blir magisk! Å så Sture då! Du var utrulig kjekk å reise med, og ikkje minst å bli kjent med! Har ledd møje av deg i etterkant, eller ikkje av men med selvfølgelig;) Uttrykk som "oh my lord" e som et ekko etter deg! Snakkis heima begge to!
Denne bloggen blir visst litt dryge, dokken får bare lesa aenkvart ord om det sko bli for gale. Uansett, meg å Anne reiste videre fra Delhi te Bangkok. Bangkok var ein hektisk, men fin by. Etter tre dager der, gjekk turen videre med tog til Ko Samui, Ko Pangan og Ko Tao. Tre nydelige øyer, ikkje så fine som Aubø selvfølgelig, men dog. Kvit sand, palmesus (eg fulgte rådet ditt far, ei kokosnøtt hadde nok gjort mer skade med håve mitt enn bare ein lyd av hult ekko), og plassene var fullt opp av backpackere. Me har blitt kjent med mange nye folk, utrulig kjekt! På de ulike øyene var stemningen avslappende og me leigte scootere for å ta oss rundt, badet i deilig temperert sjø og sov i bungalower på stranden. Nevnte eg at me trivst?
Etter ei veke på de ulike øyene, reiste me i går fra santa-et-eller-aent te Phuket. Det var meg å Anne, pluss ein gjeng med fjonge damer som snakket som Anne Grete Preus alle som ei. Eller ein. For her e det fullt opp av ladie-boys. Menn som er damer, men som egentlig e menn, det e fjongt!
Nå e sitte eg på et hotellrom i Phuket, skal snart ut å treffe de andre på stranden. For i dag tidlig kom nemlig Kathrine K, Anne Lise og Nina ned. E det kje det eina, så e det jammen det andra! Utrulig kjekt å få besøk, de ska kasta glans øve meg å Anne i to veker. Blir stas, stas, stas!
Tilslutt så må eg få sei at etter å ha reist i både India og Thailand, har me opplevd møje mer enn bare kvite sand og paraplydrinkar. Det e mange interesser her nere som ikkje e av det sunna slaget, og ein fattigdom som gjer utslag i inntrykk som ikkje er dagligdags heime. Det får tankane te å spinne... Me e så utrulig heldige! Heima har me någen fantastiske familiar og venner som stiller opp med ka som helst når som helst, men det e ikkje alltid like lett å sjå sin egen lykke. Vil benytta anledningen nå, tusen takk! Uten dokken hadde ikkje denne reisen blitt halvparten, for det å konna dela minner og veta at det e någen der heima som e litt bekymra og venter på livstegn, ja det føles utrulig godt og trygt, og det rører heilt innerst! Mor og far: eg ringer i kveld!:)
Ha ei fantastisk veka der heime, for det skal me!:)
